Red. merkn.: Forhandlingene har ikke ført frem og blir tatt inn i vårens hovedoppgjør. Denne avtalen gjelder inntil ny avtale er på plass.

Protokoll for prolongering

Partene er enige om følgende:
Avtalen prolongeres for 2 år med utløp 31.12.2011. Kommer ikke partene til enighet ved reforhandlingene, kan uenigheten bringes inn i hovedtariffoppjøret 2012.
Lokale avtaler for skoleåret 2009/2010 løper videre inntil en av partene krever reforhandling.
I prolongeringsperioden er partene enige om at det ved uenighet lokalt gjennomføres bistandsforhandlinger. Oppnås ikke enighet i disse, fastsetter de sentrale parter løsningen.
Partene har justert vedlegget til SFS 2213 som følge av nye/endrede fag/fagplaner. Se vedlegg til avtalen.

Generelt

Avtalen er hjemlet i HA del A §4-3.
Som hovedregel gjelder HTA og aktuelle, sentrale særavtaler med de unntak og tillegg som framgår av denne avtalen.
Avtalen gjelder for perioden 1.1.2010 til 31.12.2011. .

Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet

Avtalen gjelder for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring.

Partene er enige om at eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen kan bringes inn i Hovedtariffoppgjøret pr 1.5. 2010.

Intensjoner
Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organiseringen av arbeidet på den enkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig og rimelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene.

I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen.

Avtalen skal gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen.

Avtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen.

Lokal fastsatt arbeidstidsavtale, innhold og prosedyrer

Lokal behandling

Lokal avtale inngås mellom kommunen/fylkeskommunen og de berørte arbeidstakerorganisasjoner.

Lokale avtaler må være innenfor rammene av de fastsatte intensjoner.

Før arbeidet med den lokale avtalen starter, skal kommunen/fylkeskommunen og arbeidstakerorganisasjonene drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål for skolen i kommunen/fylkeskommunen, prosesser for å nå disse, og hvilke konkrete tiltak det er enighet om å iverksette for å stimulere til innsats for å nå målene.

Utviklingsmål for skolen skal fastlegges i kommunens/fylkeskommunens sentrale styringsdokumenter.

Kommunale /fylkeskommunale avtaler om arbeidstid inngås etter en prosess som skal involvere undervisningspersonalet ved den enkelte skole. Rektor og de tillitsvalgte drøfter hvilke avtalebestemmelser de ønsker å følge ved sin skole. Synspunkter nedfelles i referat, jfr. Hovedavtalen. Det skal framgå om disse synspunkt er omforente eller om det er uenighet på ett eller flere punkt

Hvis kommunen/fylkeskommunen eller arbeidstakerorganisasjonene ønsker å gi uttrykk for sine synspunkt på innholdet i en lokal arbeidstidsavtale i forkant av denne prosessen, skal det ha vært ført drøftinger på forhånd mellom kommunen/fylkeskommunen og de berørte organisasjoner. Referatet fra disse drøftingene skal gjøres kjent ved den enkelte skole.

En kommunal/ fylkeskommunal avtale om arbeidstid kan på bakgrunn av denne prosessen inneholde ulike elementer for de ulike skoler, være lik for hele kommunen/fylkeskommunen, være lik den sentrale avtalen for hele eller deler av avtalebestemmelsene, eller være bygget opp på helt selvstendig grunnlag. Men for alle alternativ skal avtalen fastsettes med bakgrunn i de felles utviklingsmål for skolen.

Kommer partene på lokalt nivå ikke fram til enighet om innholdet i en arbeidstidsavtale, skal uenigheten nedfelles i en protokoll. Partene må beskrive hva de er uenige om og begrunne sine standpunkter i forhold til de utviklingsmål som er fastsatt og andre lokale forhold som måtte være av betydning.

Sentral behandling.

a) Avtaler som skal gjelde skoleåret 2007/2008 og 2008/2009

De sentrale parter behandler uenigheten og kan fastsette avtaleteksten med bindende virkning.

De sentrale partene behandler tvisten på grunnlag av uenighetsprotokollen, de utviklingsmål som er fastsatt lokalt og andre lokale forhold av betydning. Den lokale avtalen gjøres gjeldende på de områder hvor det er enighet. Dersom de sentrale partene ikke blir enige om gjenstående deler, kan en av partene kreve at den sentrale avtalen gjøres gjeldende på de områder det er uenighet. I denne prosessen kan de sentrale parter også bli enige om å sende tvisten tilbake til de lokale parter med råd om hvordan den kan behandles lokalt.

b) Avtaler som skal gjelde skoleåret 2009/2010

De sentrale parter gjennomfører bistandsforhandlinger ved lokal uenighet

Kommer partene ikke fram gjennom bistandsforhandlinger, fastsetter de sentrale parter endelig avtaletekst.

Oppnås ikke enighet om denne, behandles saken i sentral opprettet nemnd for dette formål. Nemnden skal se hen til at det endelige resultatet samlet sett ikke skal være dårligere enn den sentrale avtalen.

Den sentrale nemnd består av oppmann og en representant fra hver av de sentrale parter, samt en representant for hver av de lokale parter.

Lokal arbeidstidsavtale

De lokale parter fastsetter selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i en lokal avtale.

Dette kan blant annet være:

	Antall uker arbeidstiden skal fordeles på ut over 38 uker innenfor årsverket på 1687.5 timer
	Hvordan arbeidstiden skal plasseres innenfor denne tiden
	Fordeling av tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen.
	Hvilke prinsipp som skal legges til grunn for fordeling av arbeidsoppgaver/ansvar til den enkelte lærer.
	Tid til utførelse av funksjoner
	Seniorpolitiske tiltak og hvordan de skal praktiseres
	Eventuelle avvik fra sentralt fastsatte regler som utløser overtid.

Sentral avtale

1 - Årsverket

Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Av årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging m.m.

2 - Inndeling av årsverket

Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte aktiviteter med:
1300 timer på barnetrinnet
1225 timer på ungdomstrinnet
1150 timer i videregående opplæring

Dette er arbeidsplanfestet tid der tid utover 38 uke ligger inne med 37,5 timer pr uke og tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer i vedlagte tabell.

Lærerne spiser og legger nødvendig pausetid innenfor arbeidsplanfestet tid.

Resten av årsverket disponeres av læreren til for- og etterarbeid og faglig ájourføring.

3 - Arbeidsplaner

Prinsipper vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner drøftes på den enkelte skole.

Det skal være minimum to planperioder. Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene.

Arbeidsgiver utarbeider arbeidsplan for den enkelte med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver. Dette gjøres etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bistå av sin tillitsvalgte.

Den enkeltes arbeidsplan skal som et minimum angi planfestet arbeidstid, inkludert undervisningstid, den enkelte dag. Arbeidsplanens ytre rammer kan endres med minst to ukers varsel med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgte som generell ordning, eller at dette er avtalt med den enkelte lærer.

Årsrammen for undervisning kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen.

Gis læreren arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette i samsvar med bestemmelsene i punkt 5.

Arbeidsplanfestet tid fordeles med maksimalt 37,5 timer pr. uke og maksimalt 9 timer pr. dag innenfor de 39 ukene.

Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med.

Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring.

4 - Seniortiltak

Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år.

Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.

5 - Andre arbeidsoppgaver

Har lærere arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning, behandles dette på følgende måte:

a. Arbeidet utføres i arbeidsplanfestet tid om ikke annet avtales.

b. Reduksjon for å utføre kontaktlærertjeneste, kontaktlærer for elevrådet og andre funksjoner der reduksjonen samlet utgjør 15 % av årsrammen for undervisning eller mindre, medfører ingen endring i arbeidsplanfestet tid.

c. Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 40 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsplanfestet tid økes inntil 1462,5 timer.

d. For arbeidsoppgaver der det gis reduksjon i årsrammen for undervisning som i størrelse ligger mellom b og c, fastsettes arbeidsplanfestet tid med bakgrunn i bestemmelsene i b og c.

e. Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jf punkt 4, medfører ikke økning i arbeidsplanfestet tid.

f. Der reduksjonen utgjør undervisning tilsvarende 70 % av årsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsåret økes inntil 40 uker.

6 - Bestemmelser om tidsressurser

Det avsettes 76 årsrammetimer pr opprettet gruppe (maks 30 elever) på ungdomstrinnet. Ressursene forutsettes nyttet blant annet til sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning, kontaktlærer elevråd og eventuelt lokalt opprettede funksjoner.

a) Byrdefull arbeidssituasjon

Ressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2 årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole og enhet i voksenopplæringen, og 2 årsrammetimer per elev ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring.

Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på kommunalt/fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene.

Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes arbeidsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver.

b) Kontaktlærertjeneste for elevene

Lærere i grunnskolen og i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 38 timer.

c) Sosiallærer/rådgiver i ordinær grunnskole

På den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning på ungdomstrinnet.

d) Sosiallærer/rådgiver ved egne skoler for spesialundervisning og ved skoler ved sosiale og medisinske institusjoner

Lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning for elever på ungdomstrinnet, får redusert årsrammen for undervisning med inntil 76 årsrammetimer pr. 6 elever.

e) Rådgiver i videregående opplæring

På den enkelte skole avsettes det minimum 38 årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgivning.

f) Voksenopplæring

Der det er opprettet lokale funksjoner for kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver i voksenopplæringen, gis redusert undervisningstid etter reglene for det skoleslag det undervises i.

g) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen

Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt.

h) Prosedyre ved krav om nye eller endrete årsrammer i fag i videregående opplæring

Forhandlinger om nye eller endrete årsrammer opptas etter krav fra en av partene. Til vanlig vil dette være i forbindelse med nye/endrede læreplaner i fagene. Bestemmelsen hjemler ikke adgang til å foreta andre endringer i avtalen.

Implementering

Høsten 2006 nyttes til fellesskolering i nytt avtaleverk.

Den sentrale delen av avtalen gjøres gjeldende for skoleåret 2006/07.

Lokal avtale gjøres gjeldende fra 1/8 2007. De lokale parter kan iverksette lokal avtale før om det er enighet om det.

Lokal avtale gjelder for ett skoleår om gangen så sant ikke annet avtales.

Diverse bestemmelser

1 - Lønnsbestemmelser

1.1 - Godtgjøring for funksjoner

Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg pr år/måned så lenge de har slike oppgaver.

Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting.

Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger som kan delegeres til skolene når partene er enige.

Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr. 10 000 pr. år.

Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr. 12 000 pr. år.

Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner, herunder samlingsstyrer, fastsettes lokalt.

Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen.

Ved uenighet om fastsetting/endring av funksjonsgodtgjøringen gjelder:

	Ved endring eller oppretting av nye funksjoner vedtas arbeidsgivers siste tilbud
	Ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring

Tilleggene er pensjonsgivende.

1.2 - Stillingsvern

Det personell i videregående skole som var tilsatt i uoppsigelig stilling pr. 01.08.99 da Opplæringslova ble iverksatt, kan ikke sies opp, men har plikt til å gå over i annen stilling dersom en skole blir innskrenket, omorganisert eller nedlagt. Overføring skal så vidt mulig skje til stilling som krever de samme faglige kvalifikasjoner. Vedkommende beholder lønn og de øvrige økonomiske rettigheter som er opparbeidet på overføringstidspunktet, men følger for øvrig de vilkår som gjelder den nye stillingen.

1.3 - Utbetaling av lønn

Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig.

I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen.

Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling godtgjøres med ordinær timelønn.

1.4 - Lønnstrekk

Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelse og det antall dager fraværet gjelder. For kortere fravær trekkes ordinær timelønn innenfor den tid som ligger i arbeidsplanen til den enkelte.

2 - Skoleledelse

2.1 - Årsverket

Skoleledere har et netto årsverk på 1687,5 timer med arbeidstid på 37,5 timer pr uke i 45 uker. Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole.

2.2 - Ledelsesressurs

Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen skoleåret 2005/06 som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler.

I grunnlaget for drøftingene om å øke ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal styringsstruktur og delegering, og videre det behovet for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene som er lagt for endringer i grunnopplæringen.

2.3 - Lønnsinnplassering

Skoleledere (rektor, assisterende rektor/inspektør) tilsatt etter 01.05.2006, skal sikres minimum den lønn de ville hatt etter gjeldende kriterielønnssystem pr. 30.04.2004, justert med generelle tillegg gitt i perioden 01.05.2004 til 01.05.2006.

Vedlegg 1 til SFS 2213

Undervisningstid - grunnskolen

Fag etter Kunnskapsløftet fordelt på årlig undervisningstid.

Årlig undervisningstid angitt som årsrammer i 60/45 minutters enheter gjeldende fra 1.8.2010.

Trinn	Årsramme
Barnetrinnet	741/988
	Alle fag
Ungdomstrinnet	606/808
	Norsk
	Samisk som førstespråk
	Tegnspråk som førstespråk
	Norsk fordypning
	Tegnspråk fordypning
	635/847
	Engelsk
	Engelsk fordypning
	Mat og helse
	664/885
	Øvrige fag
	711/948
	Kunst og håndverk
	Kroppsøving

For lærere som har redusert undervisningstid p.g.a. funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver m. fl., brukes årsrammene 741/988 på barnetrinnet og 664/885 på ungdomstrinnet.

Undervisningstid - videregående opplæring

Fag etter Kunnskapsløftet fordelt på årlig undervisningtid.
Årlig undervisningstid angitt som årsrammer i 60/45 minutters enheter gjeldende fra 1.8.2010.

Årsramme 642/856					Årsramme 569/759
Felles progr.fag			Ut.program	Trinn	Fellesfag	Ut.program	Trinn
			Rest. og mat	Vg1	Rel/etikk	Idrett	Vg3
			Bygg og anl.	Vg1	Rel/etikk	MDD	Vg3
			Design og hå	Vg1	Rel/etikk	Stud.spes	Vg3
			Naturbruk	Vg1
					Årsramme 554/739
Årsramme 635/847					Fellesfag	Ut.program	Trinn
Fellesfag		Ut.program		Trinn	Samf.fag*	Yrkesfag	Vg2
Kroppsøv.		Stud.spes		Vg1	Samf.fag*	Idrett	Vg2
Kroppsøv.		Stud.spes		Vg2	Samf.fag*	MDD	Vg2
Kroppsøv.		Stud.spes		Vg3	Samf.fag*	Stud.spes	Vg1
Kroppsøv.		Yrkesfag		Vg1	Naturfag*	Stud.spes	Vg1
Kroppsøv.		Yrkesfag		Vg2	Naturfag*	Yrkesfag	Vg1
Felles progr.fag		Ut.program		Trinn	Naturfag*	Yrkes/På	Vg3
		Naturbruk		Vg2	Naturfag*	Idrett	Vg1
		Rest. og mat		Vg2	Naturfag*	MDD	Vg1
		Rest. og mat		Vg3	Fremmedspråk	Stud.spes	Vg1
		Bygg og anl.		Vg2	Fremmedspråk	Idrett	Vg1
		Bygg og anl.		Vg3	Fremmedspråk	MDD	Vg1
		Design og hå		Vg2	Historie	Idrett	Vg2
		Design og hå		Vg3	Historie	MDD	Vg2
		Tekn/ind.prod		Vg1	Historie	Stud.spes	Vg2
		Tekn/ind.prod		Vg2	Geografi	Idrett	Vg2
		Tekn/ind.prod		Vg3	Geografi	MDD	Vg2
					Geografi	Stud.spes	Vg1
Årsramme 607,5/810					Historie	Yrkes/På	Vg3
Felles progr.fag	Ut. program			Trinn	Historie	Idrett	Vg3
		Helse/sos		Vg1	Historie	MDD	Vg3
		Helse/sos		Vg2	Historie	Stud.spes	Vg3
		Helse/sos		Vg3
		Elektrofag		Vg1	Felles progr.fag	Ut.program	Trinn
		Naturbruk		Vg3		Formgiv	Vg1
						Idrett	Vg1
Årsramme 583,5/778						Serv/samf	Vg2
Felles progr.fag	Ut. program			Trinn		Serv/samf	Vg3
		Elektrofag		Vg2		Med./komm	Vg2
		Elektrofag		Vg3
		Serv/samf		Vg1
		Med./komm		Vg1
		MDD		Vg1

*Når det faktiske antall elever i klassen er 1-15, økes årsrammen med 52,5/70 timer.

Årsramme 525/700				Årsramme 496/661
Fellesfag		Ut.progr.	Trinn	Fellesfag	Ut.progr.	Trinn
Norsk*		Yrkesfag	Vg1	Norsk*	Stud.spes	Vg1
Norsk*		Yrkesfag	Vg2	Norsk*	Idrett	Vg1
Samisk 1.Spr		Stud.spes	Vg1	Norsk*	MDD	Vg1
Samisk 2.spr		Stud.spes	Vg1	Fremmedspråk	Stud.spes	Vg2
Engelsk*		Stud.spes	Vg1	Fremmedspråk	Stud.spes	Vg3
Engelsk*		Yrkesfag	Vg1	Fremmedspråk	Idrett	Vg2
Engelsk*		Yrkesfag	Vg2	Fremmedspråk	Idrett	Vg3
Matematikk*		Stud.spes	Vg1	Fremmedspråk	MDD	Vg2
Matematikk*		Yrkesfag	Vg1	Fremmedspråk	MDD	Vg3
Matematikk*		Idrett	Vg1	Matematikk	Yrkes/På	Vg3
Matematikk*		MDD	Vg1	Matematikk	Idrett	Vg2
Engelsk		Idrett	Vg1	Matematikk	MDD	Vg2
Engelsk		MDD	Vg1	Matematikk	Stud.spes	Vg2
Valgfrie programfag		Ut.progr.	Trinn	Valgfrie programfag	Ut.progr.	Trinn
Ant.spr. og ku.		Stud.spes	Vg2	Engelsk	Stud.spes	Vg2
Kultur/komm		Stud.spes	Vg2	Engelsk	Stud.spes	Vg3
Kultur/komm		Stud.spes	Vg3	Latin/Gresk	Stud.spes	Vg2
Info.tekn. Samf.		Stud.spes	Vg2	Latin/gresk	Stud.spes	Vg3
Info.tekn. Samf.		Stud.spes	Vg3	Hist/filosofi	Stud.spes	Vg2
Ma/str/led		Stud.spes	Vg2	Hist/filosofi	Stud.spes	Vg3
Psykologi		Stud.spes	Vg2	Entr./bedriftsu.	Stud.spes	Vg2
Psykologi		Stud.spes	Vg3	Entr./bedriftsu	Stud.spes	Vg3
Reiseliv og språk		Stud.spes	Vg2	Nær.øk	Stud.spes	Vg2
Reiseliv og språk		Stud.spes	Vg3	Nær.øk	Stud.spes	Vg3
Rettslære		Stud.spes	Vg2	Medie/info	Stud.spes	Vg2
Samf.øk		Stud.spes	Vg2	Medie/info	Stud.spes	Vg3
Samf.øk		Stud.spes	Vg3	Ma/str/led	Stud.spes	Vg3
Info.tekn		Stud.spes	Vg2	Rettslære	Stud.spes	Vg3
Info.tekn		Stud.spes	Vg3	Pol/samf	Stud.spes	Vg2
Felles programfag		Ut.progr.	Trinn	Pol/samf	Stud.spes	Vg3
		Idrett	Vg2	Matematikk	Stud.spes	Vg2
		Idrett	Vg3	Matematikk	Stud.spes	Vg3
		MDD	Vg2	Geofag ½	Stud.spes	Vg2
		MDD	Vg3	Geofag ½	Stud.spes	Vg3
		Formgiv	Vg2	Fysikk	Stud.spes	Vg2
		Formgiv	Vg3	Fysikk	Stud.spes	Vg3
		Med./komm	Vg3	Kjemi	Stud.spes	Vg2
				Kjemi	Stud.spes	Vg3
Årsramme 466,5/622				Bio	Stud.spes	Vg2
Fellesfag	Ut.program		Trinn	Bio	Stud.spes	Vg3
Norsk*	Stud.spes		Vg2	Teknol/forsk	Stud.spes	Vg2
Norsk	Stud.spes		Vg3	Teknol/forsk	Stud.spes	Vg3
Samisk 1. spr	Stud.spes		Vg2	Fremmedspråk	Yrkes/På	Vg3
Samisk 1. spri	Stud.spes		Vg3
Samisk 2. spr	Stud.spes		Vg2
Samisk 2. spr	Stud.spes		Vg3
Norsk*	Yrkesf/På		Vg3
Norsk*	Idrett		Vg2
Norsk*	Idrett		Vg3
Norsk*	MDD		Vg2
Norsk*	MDD		Vg3

*Når det faktiske antallet elever i klassen er 1-15, økes årsrammen med 52,5/70 timer.
For lærere som har redusert undervisningstid p.g.a. funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver m.fl., brukes årsramme 607,5/810.
Undervisning av elever fra ulike utdanningsprogram/programfag og/eller opplæringsnivåer i samme undervisningstime
Dersom en lærer skal ha undervisning i forskjellige utdanningsprogram/programfag og/eller opplæringsnivåer med ulike årsrammer for undervisning, skal laveste årsramme brukes.

Prosjekt til fordypning
Årsrammen for undervisning for prosjekt til fordypning er den samme som for felles programfag på gjeldende utdanningsprogram. Ved undervisning av en gruppe elever i prosjekt der målene i læreplanen er hentet fra flere utdanningsnivåer og/eller utdanningsprogram, gjelder laveste årsramme for undervisning.

Protokoll om inngåelse av lokal arbeidstidsavtale i fylkeskommunale fagskoler

Protokoll inngått 25. august 2006 mellom KS på den ene siden og Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, NITO og Tekna på den andre siden.

Sentral avtale om arbeidstid i fylkeskommunale fagskoler.

Partene er enige om følgende:
For undervisningspersonale i fagskolene inngås det avtaler mellom fylkeskommunen og organisasjonene på fylkesnivå som regulerer arbeidstiden. Før de lokale avtalene inngås, drøfter partene på den enkelte skole arbeidstidsordningen ved egen skole. Forhandlingene på fylkesnivå føres på grunnlag av referat fra disse drøftingene.

Oppnås det ikke enighet om lokale avtaler, fastsetter de sentrale parter avtale med utgangspunkt i bestemmelsene om arbeidstid i SFS 2213.

Felles protokolltilførsel:
De sentrale parter er enige om at eksisterende lokale ordninger kan videreføres der det er enighet om dette på den enkelte skole.
Dersom det ikke er enighet om annen ordning, benyttes årsrammene i lesepliktavtalene av 1999 for 2. klasse i teknisk fagskole i skoleåret 06/07.